Hvordan måler vi egentlig prestasjonen til en gjennomføringsmodell – og hva kan vi faktisk si at den påvirker?
Notatet “KPI-er for prestasjonsmåling av gjennomføringsmodeller” (Trondheim, 18. september 2025, versjon 1.0) er skrevet av Haavard Haaskjold (NTNU Institutt for maskinteknikk og produksjon) og Ola Lædre (NTNU Institutt for bygg- og miljøteknikk).
Arbeidet er en del av forskningsprogrammet Bedre megaprosjekter, med Ole Jonny Klakegg som FoU-programansvarlig.
🔎 Hovedpunkter fra notatet:
• Eksisterende kunnskapsgrunnlag peker på indikatorer knyttet til samhandling (f.eks. Collaboration Quality, Effective Design Team, Mutual Assessment), produktivitet (Concept prosjektevaluering, Nordic 10-10) samt klassiske indikatorer for kostnad og fremdrift (Cost Performance Indicator og Schedule Performance Indicator).
• Litteraturen viser at måling av gjennomføringsmodeller ofte reduseres til kost/tid eller samhandling – særlig i prosjekter med Integrated Project Delivery (IPD).
• Gjennomføringsmodellen påvirker flere andre sentrale tema i megaprosjekter – spesielt verdioptimalisering og bærekraft – men det er krevende å dokumentere direkte årsakssammenhenger.
• En gjennomføringsmodell består av virkemidler som organisasjonsform, kontraktstruktur, spesifikasjonsform, kontraheringsform og avtaleform. Det er mulig å utvikle indikatorer for disse – men langt vanskeligere å måle selve effekten av modellen.
💡 En viktig refleksjon er at selv om kostnad og tid ofte brukes som mål på prestasjon, er det utfordrende å hevde at gjennomføringsmodellen alene forklarer disse resultatene i megaprosjekter.
Dette notatet bidrar til en mer nyansert forståelse av hva vi faktisk måler – og hva vi ikke måler – når vi evaluerer gjennomføringsmodeller.
